Jan Håvard Krohn
Kjem fra
Jeg ble født på Tønsberg sykehus tidlig på det lykkelige 70-tallet, og bodde 10 år i Larvik før familien flyttet opp til Molde. Studietiden ble tilbrakt i Volda og siden da har jeg holdt til på Sunnmøre, de siste 20 årene i Ålesund.
Fluebinding
Min første introduksjon til fluebinding var gjennom valgfaget Friluftsliv på ungdomsskolen. Vi hadde (heldigvis) en over gjennomsnittlig ivrig fluefisker som lærer i faget. Den vinteren ble det mye fluebinding på klasserommet og jeg husker enda at skolen var i kronisk mangel på Bic-penner, siden innmaten ble brukt til ulike tubefluer.
Fiskar etter
Selv om jeg også har tusket med saltvannsfiske og elvefiske etter anadrome arter, har brunørreten og innlandselvene fått en sterkere og sterkere plass i mitt fluefiskehjerte. Det er vanskelig å forklare, men jeg kjenner en sterk dragning mot spritklare innlandselver i naturskjønne omgivelser. Størrelsen på ørreten er ikke avgjørende, men naturligvis en hyggelig bonus. I tillegg finner jeg stor glede i å fiske velvokst harr i elvene, spesielt utover sensommeren og høsten. Jeg er ingen “elve-purist” og finner også glede i å fiske etter ørret, harr og røye på små og store vann. Her er jeg imidlertid mer selektiv i forhold til fiskens størrelse og velger oftere fiskevann etter det. Men, fiskestørrelsen trumfer ikke naturopplevelsen. Jeg kjenner til bynære vann med stor ørret, men har kommet fram til at urbant fluefiske ikke gir meg den samme gleden. Det er nærheten til “urørt” natur og naturopplevelser som er kjernen eller bærebjelken i mitt fluefiske.
Favoritt plassar
Siden jeg er en stor tilhenger av at fluefiskere bruker kart, digitale eller analoge og ikke minst tid på å finne sine egne favorittplasser, ønsker jeg ikke å dele mine. Gleden av å kunne høste frukter langs “egne” elver og vann som en vinterstid har brukt timer til å studere på ulike kart, er en fantastisk opplevelse som jeg unner alle fluefiskere å oppleve. Dessverre er vi fluefiskere “flokkdyr” og oppsøker alt for ofte elver og vann som andre fluefiskere har formidlet gjennom bilder og tekst på ulike digitale plattformer. Flokkdannelse rundt enkeltelver er verken bra for fisken, naturen eller fluefiskere. Det har vi dessverre flere triste eksempler på i Norge de siste tiårene. Mitt ønske og håp, er at flere fluefiskere slutter å følge “finger´n som peker” og heller med et åpent sinn og friskt pågangsmot finner sine egne favorittplasser.
Andre ting
Jeg har heldigvis flere fritidsinteresser, men av interesser som er relevant for denne siden, bør jeg kanskje nevne litteratur og fluebinding. Begge fine aktiviteter for å gjøre en alt for lang vinter, litt kortere. Vinterstid går det både i lydbøker innenfor ulike sjangre, men også eldre (britisk) fluefiskelitteratur i bokform. Å lese ord og setninger trykket på papir, gir en helt spesiell opplevelse, vel og merke dersom boka er velskrevet.
Tre favorittfluer
Jeg synes det er litt utfordrende å skulle velge ut tre favorittfluer, siden det er så mange påvirkende faktorer å ta hensyn til. Når jeg likevel drister meg til å nevne tre fluer som jeg har et helt spesielt forhold til, er det med bakgrunn i fluer som jeg både liker å binde, synes er vakre, opplever som allsidige, som har gitt meg minneverdige fiskeopplevelser og i tillegg har en historisk forankring til personer eller en tidsepoke som får mitt fluefiskehjerte til å banke litt fortere.
- Jim Leisenring's vingeløse våtflue, Brown Hackle str. 10 - 14.
- Frederick E. Mold`s North Country spider, Black Magic str. 14 - 16.
- William J. Lunn's Large Dark Olive, Lunn's Particular str. 12- 16.
Tilknytning til merker
Som fluefisker og fluebinder, står jeg helt uten bindinger til både butikker og merkevarer. Frihet er et viktig mantra for meg og jeg ønsker ikke å inngå forpliktende avtaler som bestemmer eller begrenser hvilket utstyr jeg skal bruke eller i forhold til å måtte promotere bestemte merkevarer eller produkter. Jeg betaler for det jeg trenger til fluebinding og fluefiske, som de fleste andre. Min selvpålagte idealistiske “rolle”, er å være en ambassadør for det klassiske eller historiske segmentet innen fluefisket. En rolle jeg trives godt med og denne innfallsporten til fluefisket har også gitt meg berikende møter med både stangbyggere og andre personer som har en historisk forankring. Interessen for språk, historie og formidling, har også resultert i flere fluefiskeartikler, publisert i Allt om Flugfiske og Oppstrøms.
Foretrukke utstyr
Gitt at jeg har et hjerte som banker for det klassiske eller historiske segmentet innen fluefiske, har jeg også gjennom mange år benyttet utstyr som gjenspeiler denne fasinasjonen. Jeg fisker med splitcanestanger, dobbeltaperte silkesnører og enkle klassiske fluesneller. Det gir meg den største gleden. Utstyret er enten kjøpt brukt, eller nytt. De samme holdningene vises også i forhold til fluebindingen og det utstyret jeg bruker der. Hovedfokuset ligger på det enkle og velprøvde. Tradisjon blir ofte assosiert med noe mosegrodd og gammeldags, for meg er tradisjon det samme som velprøvd erfaring. Jeg ønsker heller ikke at mitt fluefiske skal utvikle seg til en materialsport, da ville den for meg mistet mye av sin opprinnelige fasinasjon og mening.
Integra bindestikka som jeg i sin tid kjøpte brukt, er en enkel og bunnsolid etterligning av de mer kjente Regal bindestikkene. Sokkelen har jeg laget selv, av en vakker skive flammebjørk. Jeg har også laget spinningblokkene jeg bruker til å lage flymfekropper på og annet utstyr. Det gir utstyret et personlig preg og økt brukerglede. Ellers benytter jeg bare enkle sakser, trådholdere og engelske hackle-klemmer i ulike størrelser. Enkelhet er også et viktig mantra i forhold til min fluebinding. Jeg bryr meg ikke om hva utstyret heter, eller hvem som eventuelt har laget det, så lenge det er enkelt, bestandig og funksjonelt.
Materialer som ofte brukes
Fluebindingen skjer i all hovedsak med naturmaterialer. Det gir meg den største gleden. En krok, litt vokset bindesilke og en myk fjær er alt som skal til for å binde en vakker og allsidig fiskeflue. Selv om jeg i utgangspunktet bare binder fluer til eget bruk, forsøker jeg å binde fluer som i mine øyne også er vakre. Det være seg om det er snakk om tørrfluer, flymfer, North Country spiders eller nymfer. Selv om ikke ørreten nødvendigvis ser på fluene på samme måte som oss, er det viktig for meg som selvpålagt ambassadør for ulike historiske fluetradisjoner å kunne yte disse den respekten de fortjener, ved å beherske materialene, teknikkene, ja selve håndverket. Jeg forsøker å binde fluer med en helhetlig organisk utstråling (mitt begrep). I likhet med Gunnar Johnson, forsøker jeg også å binde fluene mine som skisser, der jeg overlater til ørreten å fylle inn de detaljene som den selv ønsker å se.
Selv om fluene er enkle, er jeg veldig opptatt av kvaliteten på bindematerialene. Det gjelder både silketråden, kroken, naturdubbingen og de myke fjærene. Disse enkeltkomponentene skal til sammen bli til en representant for et naturlig insekt, som ørreten forhåpentligvis aksepterer. Naturdubbingen jeg bruker til fluekroppene, foretrekker jeg å lage selv fra gode råvarer. Jim Leisenring mente at selve fluekroppen var av størst betydning for ørreten, når den vurderte våre kunstige fluer, og da spesielt for fluer som skal presenteres i, eller like under overflaten. Derfor etterstreber jeg å binde fluekropper med en gjennomtenkt kombinasjon av silketrådfarge og naturdubbing, som til sammen skal gi en fargeriktig og gjennomskinbar kropp med mye egenliv.
Inspirasjonskjelder
Norske
Jeg har latt meg inspirere av Pål Krogvold sine enkle funksjonelle fiskefluer, kreativiteten til Staffan Lindstøm og ikke minst de historiske fluene til John og Erling Sand.
Utanlandske
Fra Sverige har jeg fått inspirasjon og gode råd fra Carl Anderberg. Jeg har også hatt verdifull kontakt med Gunnar Johnson, Anders Forsling og Jan-Åke Fritzson. Fra USA har jeg fått viktig hjelp og oppmuntring fra Carl Sanders og Lance Hidy i forhold til flymfetradisjonen. Robert Smith i England har vært en inspirasjonskilde og nyttig kritiker i forhold til North Country tradisjonen. I bokform har jeg funnet uvurderlig inspirasjon i W.C. Stewart, T.E. Pritt, Edmonds & Lee, G.E.M Skues, Jim Leisenring/Pete Hidy, samt Sylvester Nemes.
Utanfor fluebinding
Min viktigste inspirasjonskilde utenfor fluebindingsverdenen er nok selve naturen, og alt som lever i den.
Samfunnsengasjement
Jeg har tidligere gjennom mange år vært et aktivt medlem og hatt ulike styreroller i NJFF sitt lokallag. Nå har jeg trappet ned engasjementet og heller overlatt mulighetene og ansvaret til yngre krefter.
Som person er jeg, eller har jeg blitt, en “loner”. Jeg trives godt i eget selskap og fisker ofte alene. Det er mens jeg rusler slik langs elver og vann med fluestanga i hånden, at jeg også kjenner på den sterkeste kontakten med naturen og alt som finnes i den. Det er også i slike stunder at Hans Lidmans forfatterskap skaper en indre gjenklang i meg.
Til tross for mitt introverte selvskryt, setter jeg naturligvis også stor pris på fiskekompiser og arrangementer der vi fluefiskere/fluebindnere kan treffes for uhemmet nerding rundt de viktige tingene i livet, og der samtalene om kveldene flyter naturlig rundt et bedre måltid, gjerne akkompanjert av små glass med akevitt. Fluefiskedagene eller Nordic Fly Fair på Elverum, er for meg et slikt arrangement som jeg har lært meg å sette umåtelig stor pris på.
Tilstedeværelse på internett
Som godt voksen, oppvokst i en analog tid, forsøker jeg å henge med på den digitale utviklingen, med vekslende hell. Omgivelsene mener muligens at jeg snarest bør bevege meg ut av komfortsonen på FB og utvide mine digitale ferdigheter ved å også ta i bruk andre digitale plattformer. Vi ser… Så langt bruker jeg bare FB og deltar aktivt i ulike grupper som bl.a omhandler fluefiske og “historiske” fluer, innenfor mitt interessefelt.